onsdag 25. februar 2015

The Throne of Fire av Rick Riordan

The Throne of Fire (Kane Chronicles, #2)Tittel: The Throne of Fire
Forfatter: Rick Riordan
Serie: The Kane Chronicles#2
Sider: 446
Sjanger: Fantasy
Utgivelsesår: 2011
Terningkast: #5

Ever since the gods of Ancient Egtpt were unleashed in the modern world, Carter Kane and his sister, Sadie, have been in trouble. As descendants of the House of Life, the Knaes have some powers at their command; but the devious gods haven't given them time to master their skills at Brooklyn House, a training ground for young magicians. And now their most threatening enemy yet-the Chaos snake, Apophis-is rising. If they don't prevent him from breaking free in a few days' time, the world will end. In other words, it's a typical week for the Kane family.
To have any chance of battling the Forces of Chaos, the Kanes must revive the sun god Ra. But that would be a feat more powerful than any magician has ever accomplished.
First they have to search the world for the three sections of the Book of Ra, then they have to learn how to chant its spells. Oh, and did we mention that no one knows where Ra is exactly?

Jeg synes:
Jeg startet på The Throne of Fire med en gang etter jeg leste bok en. Først hadde jeg egentlig lyst til å starte en annen bok, men jeg tenkte at det var like greit hvis jeg bare fortsatte med serien. Og jeg angrer ikke!

Nå har Brooklyn House blitt et skikkelig treningssenter; mange barn har ankommet for å bli trent i egyptisk magi. Så derfor møter man også mange nye karakterer i løpet av boka, som var greit nok. Men jeg bryr meg egentlig ikke så mye om dem, noe som er litt synd. Jeg føler ikke at jeg kan relatere til noen av dem, men kanskje det endrer seg i løpet av bok 3.
Okay, jeg må skrive litt om Walt. . .  Walt er en av de nye karakterene, og jeg har ikke noe imot ham, jeg bare liker ham ikke så godt. Han passer ikke så godt inn i historien, og jeg føler han bare har blitt presset inn i boka for å skape litt kjærlighetsdrama. Og jeg bryr meg ikke særlig om ham, eller synes synd på ham, siden jeg nesten ikke vet noe om ham! Men det er min mening.

Det er en ganske stor bok: 446 sider. Men jeg føler at hele boka handler om Sadie, eller nesten hele ihvertfall. Det mest spennende skjer i hennes kapitler, hun må redde broren sin når han kommer i trøbbel, det er hennes kjærlighetsdrama vi hører om dagen lang. Jeg synes det ble litt mye Sadie. Men dette var bare en liten ting jeg la merke til. 

Selv om mesteparten av boka dreide seg om Sadie, hadde også Carter sine egne saker å håndtere. F.eks "kjæresten" hans. Han forlot oppdraget sitt, han forlot Sadie, for å lete etter en jente han knapt kjenner, som i tillegg ikke virkelig eksisterte (du skjønner hvis du har lest boka). Jeg synes det var en ganske dårlig avgjørelse, selv om alt gikk bra til slutt. Med dårlig mener jeg at man ikke forlater familien sånn som det.

Jeg likte denne boka kjempegodt. Like god som den første, om ikke bedre. Men jeg tror fortsatt at bøkene kan forbedre seg, spesielt karakterutviklingen. Kanskje det forbedrer seg i løpet av tredje bok.
Bortsett fra det er disse bøkene veldig underholdende, og anbefales til alle!

Anmeldelser av tidligere bøker:

Bildet ble hentet her:
https://d.gr-assets.com/books/1366227973l/9067850.jpg

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar